Fredag 30. oktober sendte regjeringen EUs nye endringer i KI-forordningen på høring. For en liten bedrift med en chatbot på nettsiden, AI-skrevne tekster eller AI-genererte bilder i markedsføringen er det lett å lure på om dette betyr nye plikter allerede nå.

Kort fortalt: KI-loven er fortsatt ikke vedtatt i Norge, og høringen handler mest om forenklinger og utsatte frister for systemer med høy risiko. Men reglene om åpenhet for chatboter og KI-generert innhold gjelder allerede i EU, og de kommer til Norge når loven trer i kraft. Denne artikkelen forklarer hva høringen betyr i praksis, og hva du kan rydde i nå uten å vente på Stortinget.

Kort oppsummert

Regjeringen sendte EUs KI-omnibus på høring 30. oktober 2026, med høringsfrist 11. desember 2026.
KI-loven er ikke vedtatt, og det er ikke fastsatt når den skal gjelde i Norge. Personvernregelverket gjelder allerede for bruk av KI.
Chatboter i kundeservice får krav om åpenhet: brukeren skal forstå at det er en KI og ikke et menneske.
Realistiske KI-bilder og videoer som kan oppfattes som ekte, såkalte deepfakes, skal merkes av den som publiserer dem.
Bedrifter som bruker KI skal sørge for at de ansatte forstår verktøyene, men regelverket krever ikke et bestemt nivå.
De fleste små bedrifter bruker KI med lav eller begrenset risiko. Det viktigste nå er oversikt, ærlig merking og menneskelig kontroll.

Hva skjedde 30. oktober

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte den digitale omnibusen om KI, forordning (EU) 2026/1744, på nasjonal høring. Det er et tillegg til høringen om en norsk KI-lov fra sommeren 2025. Ifølge høringssiden på regjeringen.no er fristen 11. desember 2026, og alle kan sende inn høringsuttalelse.

Omnibusen er EUs forenklingspakke for KI-regelverket. Den skal gjøre det enklere for mindre virksomheter å følge reglene, klargjøre deler av regelverket, gi mer rom for testing og utsette kravene til KI-systemer med høy risiko. Grunnstrukturen i KI-forordningen er den samme. Departementet foreslår ikke endringer i gjeldende norsk regelverk i dette høringsnotatet, men endringene skal vurderes i arbeidet med den nye KI-loven.

For de fleste små bedrifter er dette mer en påminnelse enn en ny regel. Kravene som berører dere mest, åpenhet og kompetanse, er ikke fjernet.

Gjelder KI-reglene for norske bedrifter nå?

Ikke fullt ut ennå. KI Norge skriver at KI-loven ikke er vedtatt, og at det ikke er fastsatt når den skal gjelde i Norge. KI Norge anbefaler likevel at virksomheter forbereder seg nå, og påpeker at annet regelverk, som personvernregelverket, allerede gjelder for bruk av KI.

Det er også nyttig å vite hvilken rolle bedriften har. KI-forordningen skiller mellom leverandører, som lager og tilbyr KI-systemer, og idriftsettere, som tar dem i bruk i jobben. En rørlegger med chatbot på nettsiden eller et reiselivsselskap som lager bilder med et KI-verktøy, er idriftsetter. Ifølge KI Norge vil de fleste norske virksomheter som bruker KI i driften, havne i denne kategorien.

Kravene til systemer med høy risiko, for eksempel KI i rekruttering eller kredittgivning, er utsatt i EU til desember 2027 og august 2028. Bruker dere KI til å sortere jobbsøkere, er det verdt å følge med. For en vanlig chatbot eller et tekstverktøy er det åpenhetsreglene som er relevante.

Chatboten på nettsiden: si at den er en KI

Visse KI-systemer med begrenset risiko, som chatboter i kundeservice, får krav om åpenhet. Poenget er at kunden skal forstå at hen snakker med et KI-system, ikke med en ansatt. I EU har disse reglene gjeldt siden 2. august 2026, ifølge EU-kommisjonens oversikt over åpenhetsreglene.

Selve plikten til å bygge inn åpenheten ligger i utgangspunktet hos leverandøren av systemet. Men det er bedriften som velger oppsett, navn og tone. En chatbot som heter «Kari» og skriver som en kollega, uten å si at den er en KI, er nettopp det reglene vil unngå. Det er heller ikke god kundeservice.

Dette kan du sjekke allerede nå:

Står det tydelig i første melding at kunden snakker med en KI-assistent?
Kan kunden enkelt komme videre til et menneske, på telefon, e-post eller skjema?
Vet dere hvilke opplysninger chatboten lagrer, og har dere databehandleravtale med leverandøren?
Er det klart hva chatboten ikke skal svare på, for eksempel bindende priser eller faglige vurderinger?

Avklar spørsmålene om personopplysninger med den som har personvernansvaret hos dere. Vil du vite mer om hva en chatbot kan gjøre for bedriften, har vi skrevet om fordeler med AI-chatbot på nettsiden.

AI-bilder og video: realistisk innhold skal merkes

Her treffer reglene mange små bedrifter, særlig innen reiseliv og bygg. EU-kommisjonen beskriver deepfakes som KI-generert eller manipulert bilde, lyd eller video som ligner ekte personer, objekter, steder eller hendelser, og som feilaktig kan framstå som ekte. Den som publiserer slikt innhold, skal opplyse tydelig om det.

To eksempler på hvor grensen kan gå:

Et overnattingssted bruker et KI-generert bilde av utsikten fra hytta i annonsen. Bildet ser ut som et fotografi, men viser ikke den faktiske utsikten.
En håndverker viser et «ferdig bad» laget i et bildeverktøy, men presenterer det som et utført oppdrag.

I begge tilfeller er det også et spørsmål om villedende markedsføring, uavhengig av KI-reglene. Kunden tror hen ser noe ekte. Den tryggeste løsningen er å bruke ekte bilder av egne steder og egne prosjekter, og å merke tydelig når et bilde er en illustrasjon. For innhold som skal vise virkeligheten, er ekte foto og video fortsatt det sterkeste beviset du har.

Det finnes også en teknisk side: leverandører av generative KI-verktøy skal legge inn maskinlesbar merking i innholdet verktøyet lager. Verktøy som var på markedet før 2. august 2026, har frist til desember 2026 med dette. Det er leverandørens ansvar, men det kan være lurt å spørre leverandøren hvordan merkingen håndteres.

AI-skrevet tekst: et menneske må stå bak

KI-generert tekst som publiseres for å informere offentligheten om saker av allmenn interesse, skal merkes hvis den ikke har vært gjennom menneskelig gjennomgang eller redaksjonell kontroll. For en vanlig bedrift betyr det sjelden en merkelapp på hvert blogginnlegg. Det betyr at noen hos dere faktisk leser, retter og tar ansvar for teksten før den publiseres.

Det er god praksis uansett. En tekst som er sjekket av et menneske, inneholder færre feil, færre oppdiktede tall og mer av det som gjør bedriften deres annerledes. Vil du bruke KI i innholdsproduksjonen, bør godkjenning være et fast steg i rutinen.

De ansatte: kompetanse uten krav om sertifikat

KI-forordningen har et krav om KI-kompetanse. Ifølge EU-kommisjonens spørsmål og svar om KI-kompetanse skal leverandører og idriftsettere sette i verk tiltak som støtter kompetansen til ansatte som bruker KI-systemene. Etter omnibusen er dette fortsatt en plikt, men regelverket stiller ikke krav om et bestemt nivå.

For en liten bedrift kan dette være enkelt:

Lag en oversikt over hvilke KI-verktøy dere bruker, hva de brukes til og hvem som bruker dem.
Skriv ned noen få regler: hva som ikke skal limes inn i verktøyene, hva som må sjekkes av et menneske, og hvem som godkjenner innhold.
Gå gjennom reglene med de ansatte, og noter at dere har gjort det.
Se over listen når dere tar i bruk et nytt verktøy.

En slik oversikt er også et godt utgangspunkt for en bredere AI-strategi for bedriften.

Hva dette betyr for deg

Bruker du KI til tekst, bilder eller kundeservice, er det ingen grunn til panikk, og heller ingen grunn til å vente. Det er ikke fastsatt når KI-loven trer i kraft i Norge, men retningen er klar: kunden skal vite når hen snakker med en maskin, og realistisk KI-innhold skal ikke framstå som ekte.

Har du en chatbot uten tydelig KI-merking, eller AI-bilder som kan forveksles med ekte fotografier, er det enkelt å rette nå. Bruker dere KI i rekruttering eller andre beslutninger om enkeltpersoner, bør dere sette dere grundigere inn i reglene, og vurdere juridisk bistand. Denne artikkelen er ikke juridisk rådgivning.

Vil bedriften påvirke regelverket, kan dere sende høringssvar innen 11. desember 2026.

Slik kan vi bistå

attentio hjelper bedrifter med å ta i bruk KI på en måte som er ærlig overfor kundene og holder over tid. Det betyr blant annet:

Gjennomgang av en eksisterende chatbot: velkomstmelding, KI-merking, vei videre til et menneske og hva den skal la være å svare på. Les mer om AI-chatbot for bedrifter.
Oppsett av AI-automatisering med tydelige godkjenningssteg, slik at et menneske kontrollerer det som går ut til kunder.
Ekte foto, video og dronefilm av egne steder og prosjekter, som alternativ til KI-bilder som kan forveksles med virkeligheten.

Vil du gå gjennom hvordan bedriften bruker KI i dag? Book et gratis møte med oss.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder KI-loven i Norge nå?

Nei. KI-loven er ikke vedtatt, og det er ikke fastsatt når den skal gjelde. Regjeringen jobber med lovproposisjonen, og EUs endringer er på høring til 11. desember 2026. Personvernregelverket gjelder allerede for bruk av KI.

Må chatboten på nettsiden si at den er en KI?

Etter KI-forordningen skal brukeren få vite at hen kommuniserer med et KI-system, med mindre det er åpenbart. Reglene gjelder i EU fra 2. august 2026 og vil gjelde i Norge når KI-loven trer i kraft. Det er enkelt å legge inn allerede nå.

Må jeg merke alle AI-bilder på nettsiden?

Plikten for den som publiserer gjelder først og fremst deepfakes: realistisk innhold som ligner ekte personer, steder eller hendelser og kan oppfattes som ekte. En tydelig illustrasjon er noe annet enn et bilde som utgir seg for å være et fotografi. Er du i tvil, merk bildet eller bruk et ekte foto.

Hva er KI-omnibusen?

Det er EUs endringsforordning (EU) 2026/1744, som forenkler deler av KI-forordningen, gir mer rom for testing og utsetter kravene til KI-systemer med høy risiko. Grunnstrukturen i regelverket er den samme.

Kan en liten bedrift sende høringssvar?

Ja. Ifølge regjeringen.no kan alle avgi høringsuttalelse. Uttalelsene er offentlige og blir publisert.

KI-loven på ny høring: dette betyr det for chatboten og AI-innholdet ditt